Hei kjære blogglesere (L)Elsker dere!!!
Jeg har vel et litt spennende og rar språkhistorie. Jeg har blant annet bodd i Canada.
Siden jeg ikke husker så veldig mye av mine første leveår så hopper jeg inn i forskjellige perioder.
Jeg kan starte med fra 4-8 års alderen kunne jeg snakke flytende engelsk, men da jeg flyttet fra Canada til Gol rundt da jeg var 6 så begynte jeg å "glemme" engelsk og få inn i meg Norsk. To år senere så kunne jeg ikke plutselig snakke engelsk så godt lenger, men norsken begynte å bli bedre. Siden vi ikke lærte så mye engelsk og hadde ikke bruk for det i den alderen så ble den borte, men det var en del som jeg kunne huske da vi startet med engelsk, men ikke nok. Etter som årene gikk så greide jeg å miste mine engelsk kunnskaper pga en lang periode der den var inaktiv. Selv om engelsken ble dårligere fikk jeg med meg norsken som ble bedre og bedre.
I Gol så snakker man Hallingdalsk (Nynorsk) hvis jeg husker riktig som jeg snakket og skrev en lang stund, men det varte ikke veldig lenge 5 år etter at jeg flyttet til Gol så flyttet jeg igjen til Oslo. Jeg hadde fortsatt dialekten med meg, men etter 2 år med bokmål i Oslo. Siden jeg veldig lett blir påvirket av nytt språk som hovedmålet så greide jeg å "glemme" nynorsken også som ble til bokmål som jeg fortsatt snakker ,med noen preposisjons- og feil på endelsene.
Selv om jeg har glemt alt jeg har lært igjennom årene så snakker fortsatt pappa både/blanding en blanding av hallingdalsk og bokmål. Andre familie medlemmer som onklene mine snakker hallindalsk som også har bodd i Gol siden de var veldig unge.
I tillegg til at jeg har lært nytt språk/dialekt og glemt dialekten og engelsken min så har jeg fortsatt morsmålet mitt: tamilsk inne. Det kan ha noe med at det er et språk jeg har snakket hver dag, hjemme med familie og bekjente osv.
-Torsk
