Norsk bloggen min!

Howdy hoooo!
Lagd meg en norskblogg til slutt! Enjoy, the crazy and colorful site!

-Lev livet

mandag 26. september 2011

Gunnlaug vs. the Rabbit (Jimmy)

Vi har nettopp sett filmen "8 Mile"og lest "Soga om Gunnlaug Ormstunge". Og nå skal jeg nevne noen av likhetene ved filmen og sagaen. Det er litt morsomt at jeg trodde det ikke var noe sammenheng mellom disse, men det finnes veldig mange. 

Vi kan starte med familien, de spiller kanskje ikke samme rolle for hverandre, men familie er viktig. I filmen så har du Jimmy's mor som tar han inn når han ikke har noe sted å bo. Han får støtte fra familien. I sagaen så er det mer at det spiller en rolle hva slags familie du er fra pga. da vet de litt om hvordan familien er, hvordan dere ligger an, og om hvordan du også mest sannsynlig kommer til å ende opp. Så kan vi gå innom dikting eller i Jimmy's tilfelle rapping. Begge to lever av dikting, Gunnlaug av å fortelle dikter til konger og få belønninger for det. Jimmy for at han skal få en platekontrakt. Det er hovedmålet ved at de dikter, i tillegg til at de får respekt og ære for det de gjør. Innen de diktingen kommer det også endel konkurranse, Gunnlaug støter på Ravn og Jimmy får konkurranse hos kompisen sin battle "arena". Konkurransen Gunnlaug får av Ravn er om hvem som skal få Helga, Gunnlaugs største kjærlighet. Hvis han taper da kan han miste henne og farvel til all respekt og ære han fikk for diktigene hans. Det er noe av det samme for Jimmy også, bare at det er ikke så mye kjærlighet i "battleing" men mye ære og respekt. 

Man kan si at det er veldig mye likheter med tanke på at det er fra helt forskjellige tidsperioder og hva disse to handler om. De opplever veldig mye av det samme og støter på mange konflikter for å oppnå målet deres.

onsdag 16. februar 2011

Personkarakteristikk av Halim.

Et øye rødt

Halim er en gutt på 15 som har marokkansk far og svensk mor som har dødd nylig. De bor i Sverige og sliter med integreringen. Faren til Halim prøver å være en god svensk innbygger mens Halim mener at de burde være “stolt” over å nasjonaliteten hans og at de skal verdsette det mer og vil ikke integrere seg, selv om han snakker godt svensk og bor i Sverige nekter han å tilpasse seg. Han er en typisk “utledning” som tror at han er kongen av alle og prøver å være hardcore bråkmaker. Siden han er “forelsket’ i landet og morsmålet sitt og står opp for det så ble han skikkelig sur når han fikk vite at de skal kutte morsmålsklassen på skolen. Han virker som en usikker person som prøver å ikke bli integrert eller som han sier “svennifisert” og vil heller ikke at faren skal bli sånn heller selv om faren tenker det motsatte. Pga alt som skjer med Halim så søker han “tilflukt” til et fantasisted der han lager sine egne handlinger som egentlig aldri ville skjedd.

Skrevet dette på Word så blir ikke like lettlest.

fredag 28. januar 2011

Min Språkprofil

Hei kjære blogglesere (L)Elsker dere!!!

Jeg har vel et litt spennende og rar språkhistorie. Jeg har blant annet bodd i Canada.
Siden jeg ikke husker så veldig mye av mine første leveår så hopper jeg inn i forskjellige perioder.

Jeg kan starte med fra 4-8 års alderen kunne jeg snakke flytende engelsk, men da jeg flyttet fra Canada til Gol rundt da jeg var 6 så begynte jeg å "glemme" engelsk og få inn i meg Norsk. To år senere så kunne jeg ikke plutselig snakke engelsk så godt lenger, men norsken begynte å bli bedre. Siden vi ikke lærte så mye engelsk og hadde ikke bruk for det i den alderen så ble den borte, men det var en del som jeg kunne huske da vi startet med engelsk, men ikke nok. Etter som årene gikk så greide jeg å miste mine engelsk kunnskaper pga en lang periode der den var inaktiv. Selv om engelsken ble dårligere fikk jeg med meg norsken som ble bedre og bedre.

I Gol så snakker man Hallingdalsk (Nynorsk) hvis jeg husker riktig som jeg snakket og skrev en lang stund, men det varte ikke veldig lenge 5 år etter at jeg flyttet til Gol så flyttet jeg igjen til Oslo. Jeg hadde fortsatt dialekten med meg, men etter 2 år med bokmål i Oslo. Siden jeg veldig lett blir påvirket av nytt språk som hovedmålet så greide jeg å "glemme" nynorsken også som ble til bokmål som jeg fortsatt snakker ,med noen preposisjons- og feil på endelsene.
Selv om jeg har glemt alt jeg har lært igjennom årene så snakker fortsatt pappa både/blanding en blanding av hallingdalsk og bokmål. Andre familie medlemmer som onklene mine snakker hallindalsk som også har bodd i Gol siden de var veldig unge.

I tillegg til at jeg har lært nytt språk/dialekt og glemt dialekten og engelsken min så har jeg fortsatt morsmålet mitt: tamilsk inne. Det kan ha noe med at det er et språk jeg har snakket hver dag, hjemme med familie og bekjente osv.

-Torsk